Eric-Emmanuel Schmitt

Eric-Emmanuel Schmitt

Eric-Emmanuel Schmitts liv er som en av hans historier: Fulle av overraskelser, en oppdagelsesferd der man finner skatter hvor man minst venter det.


Født i 1960 i en familie av idrettsmenn, vokser han opp til å bli kunster. Fra å befinne seg dypt i depresjon som tenåring blir han uventet helbredet — ikke av terapeuter, men av skjønnhet; en arie av Mozart som plutselig treffer ham midt i en tung dag. Uten noen som helst interesse for materiell fremgang, ender han blant verdens bestselgende forfattere, med enorme salgstall på bøker og teaterbilletter. Med filosofi som sitt første yrke og avlet opp på at «Gud er død», oppdager han troen under uventede omstendigheter. På en reise i Algerie, går han seg vill i Sahara og tvinges til å overnatte: alene, uten forsyninger eller utstyr til å ta kontakt med omverden. Midt i denne golde og farlige ørkenen, oppdager han sin indre kilde, den oasen som gir og gir og som han kan øse fra i sine bøker.


I sitt daglige virke som dramatiker, romanforfatter og filmregissør i Europa, inspireres han i hverdagen av visdommen i ulike religioner og åndelige trosretninger, men også av kulturelle ikoner så forskjellige som Mozart, Disney og Ibsen.


Historiene til Schmitt fyller leserens sjel med en oppløftet følelse, en vilje til å leve. Historiene er en kilde hvor man kan hente ut pågangsmot og optimisme, ja — livsglede.


Schmitt kjenner til hva som rører seg i menneskets hjerte og innerst i ens sjel.
I en tid preget av overflatiske forstyrrelser, er Schmitts bøker en umistelig gave, fordi de minner oss om hva det vil si å leve ekte og tro mot seg selv.